hits

november 2013

Strmsgodset. Molde. Og tyngdepunktene i norsk fotball

Norsk fotball har produsert bedre resultater tidligere bde i Europacup og p landslagsnvi. Vi har sendt avgrde langt flere proffspillere tidligere. Endog tilskuertallene er p vei ned. Likevel, stoltheten over den hjemlige serien og tilhrigheten til de norske klubbene er fortsatt stor, om vi ser bort fra hos enkelte eksperter (orker ikke nevne navn, dere vet hvem det er). Mange av de gamle aristokratene dominerer fortsatt norsk fotball, mens andre tar seg ett eller flere hviler lenger nede i divisjonssystemet. Noen nye har kommet til og startet nye dynastier. Men hvordan har tyngdepunktene i norsk fotball flyttet p seg siden Norge ble samlet til ett fotballrike i 1963?

Vinnerkultur er ofte brukt som en av forklaringene for at noen lag vinner mesterskap, mens andre ser ut til vre evig toere. Muligens er det noe i dette, men i s fall kan man trygt si at vinnerkultur bde kan bygges opp og forvitre like fort. Noen klubber har sin storhetstid, mens andre er i en blgedal. Jeg har sett litt p hvordan tyngdepunktet i norsk fotball har forflyttet seg. Metoden er enkel, jeg har bare sett p hvilke fylker som har hatt klubber som har vunnet serie- og cupmesterskap og lagt dem sammen innenfor en gitt tidsperiode. Selvflgelig skulle jeg ha hatt mange flere variabler, som antall landslagsspillere, poeng i de to verste divisjonene, publikumstallog mye mer, men dette gir nok en viss pekepinn.

Denne statistikken begynner med den landsomfattende serie i 1963. Mange fra stfold og spesielt Vestfoldvil selvflgelig mene at dette er en grov urett siden disse to fylkene dominerte norsk klubbfotball den tiden den ble organisert som hovederien, dvsi to avdelinger hvor vinnerne spilte om seriemesterskapet. Grunnen til at jeg dropper hovedserien i grunnlaget er at Sogn og Fjordane ogdetre nordligste fylkene ikke var representert der.Det betyr at jeg ogs har sett p cupmesterskap i samme periode, 1963 - 2013.

I mange ligaer er det ikke mangfoldet av klubber som har tatt seriegull spesielt stort, for eksempel i Spania. I Norge er det ikkes aller verst, 12 forskjellige lag har vunnet seriemesterskapet siden 1963. I cupen er det enda mer differensiert, hele 18 ulike lag har hatt kongepokalen p besk i klubblokalet.

Her er tabellen over fylkene (merk at periodene ikke er like lange):

1963-1979 1980-1999 2000-2013
Oslo 9 5 3
Rogaland 6 4 1
Sr Tr.lag 5 15 9
Akershus 4 5 2
Buskerud 4 1 2
Hordaland 3 1 2
Vest Agder 1 1 0
stfold 1 3 1
Nordland 1 1 0
Mre og Romsdal 0 1 7
Troms 0 2 0
Telemark 0 0 1

Det er interessant merke seg at bare 12 av 19 fylker har tatt gull i serie- eller cupspill i perioden 1963 til 2013. Vestfold som virkelig var et av de store fotballfylkene er ett av dem, men ogs innlandet med Oppland og Hedemark str uten heder og re (i form av gull). Nr det er sagt s har jo noen vrt nre p, Sandefjord tapte NM-finalen i 2006 og Sogndal i 1976. Gvik/Lyn var siste cupmester fr alle kunne delta (i 1962).

I den frste perioden dominerer Oslo-fotballen. Skeid tar tre cupgull, ett av dem etter 2 omkamper mot byrival Frigg. Lyn tar bde serie- og cupgull, Vlerengen tar seriegull. Var du beste laget i hovedstaden p 1960-tallet s var du gjerne Norges beste lag ogs. Men vi ser at ogs Rogaland biter godt fra seg. Selvflgelig er dette Viking, men bde Vard (Haugesund) og Haugar var i cupfinaler i denne perioden.

S kommer Rosenborg for fullt. Laget hadde allerede satt spor etter seg i norsk fotball, men fra 1988 er trnderne laget man m sl for kunne vinne noe i norsk fotball. 15 mesterskap i denne perioden betyr at RBK i snitt nesten tok hjem en pokal per r. Oslo, Rogaland og Akershus er fortsatt med, mens Buskerud-fotballen mister gullteften. stfold fr et oppsving, i form av rdbuksene fra Fredrikstad. To nye fylker plasserer seg p kartet, Troms tar to cupgull og Molde slr den gamle aristokraten Lyn i 1994.

I den siste perioden er mye forandret. Rosenborg er fortsatt grossisten fremfor noen, men ett nytt fylke har forsynt seg grovt av topplasseringene - Mre og Romsdal. Molde FK er selvflgelig lokomotivet, men ogs Aalesund og Hdd har vunnet mesterskap de siste tre rene. Og i bakgrunnen lurer Kristiansund med planer om nytt stadion. Hvorfor det har blitt snn krever sin egen blogg, men et av utgangspunktene er slagkraftig nringsliv koblet opp mot et fylke som i mange tir har produsert gode fotballspillere.

S fr vi se de neste rene hvordan det hele utvikler seg. Hvilke lag og regioner vil bli det neste store i norsk fotball? Vil Molde kunne fortsette vinne uten Rkke-penger, gr Vlerengen konkurs og Lyn blir det store laget i Oslo-igjen? Vil Brann og Fredrikstad igjen ta pokaler? Nr fr Hedmark og Oppland cupmester? Den som venter fr svar.

FA-cupen, Shortwood United og lukten av suksess

FA-cupen er den mest rverdige cupturnering innen klubbfotball i hele verden. Bare navnet oser historie og nostalgi. Men for de fleste av oss er det ikke noe vi tenker p fr i januar. Da kommer nemlig Premier League- og Championship lageneinn i turneringen i tredje ordinre runde. De seks siste rundene blir da ogs preget av at tungtvekterne n har kommet med.

Men mye av det morsomste har skjedd FR januar. Lagene fra niv 9 og 10 i fotballpyramiden starter nemlig med sin "ekstra preliminre runde" allerede 16. - 18. august. For det fr de prispenger p 1 500 pund. S kommer de forskjellige lagene inn, p rad og rekke. Shortwood United, fra 8. niv, kom inn i den preliminre runden. De slapp alts den "ekstra preliminre". Shortwood har tatt den ene skalpen etter den andre og plutselig var de som eneste lag fra niv tte i den frste ordinre runden. Da har de spilt 5 ordinre kamper foruten omkamper. Mest imponerende var sl Aldershot 2-1 borte i omkamp i fjerde kvalifiseringsrunde.

Vanligvis er det 120 tilskuere (noen oppgir et snitt p 91) p Meadowbank Ground, men mandag kveld var1 247 tilskuere mtte opp for se den historiske frsterundekampen mot Port Vale. Billettene ble solgt ut p en time. Siden det ikke er parkeringsplasser ved den pittoreske banen kan man tenke seg et visst kaos fr avspark. Spillerne p Shortwood er ikke proffer, ikke engang halv-profesjonelle. De trener to ganger i uken og jobber som vanlige folk. De er lrere, rrleggere og en fotomodell. Men denne kvelden mtte de opp i splitter nye drakter, dog uten spillernavn p ryggen. Laget beit godt fra seg og det var ikke fr mot slutten at det raknet litt. 0-4 er likevel ikke noe skamme seg over. P veien har de skrapt sammen 50 000 pund bare i prispenger, absolutt noe ta med seg tilbaketil hverdagen.

Rammen rundt kampen var fantastisk. TV-bildene var som i gamle dager, rundt alle gjerder hang det mennesker og den lille hovedtribunen var fullsatt (alle 60 plassene). Hver kommentar fra tilskuerne ble hrt og prikken over i`en var en trrvittig engelsk kommentator. Det var bare sette seg godt til rette og nyte hvert ett eneste yeblikk. Eventyret er over for denne gang, men ikke tvil om hele klubben vil leve lenge p dette.

Shortwood er en gammel klubb, stiftet allerede i 1900. Fr denne rekke av seire i FA-cupen var de strste triumfene da de for frste gang rykket opp til Southern League Division One South& Westi 2011/12 og da de kvalifiserte seg for tredje kvalifseringsrunde i FA-cupen i 2007/08. Laget kommer fra vakre Nailsworth. Landsbyen med6 600 innbyggere ligger i Gloucestershire, ett av fylkene somer lokalisertinn mot grensen til Wales. Shortwood er ikke en gang den strste klubben i lille Nailsworth, Conference-laget Forest Green Rovers (The Little Club on the Hill)er nemlig fra samme sted og deres The New Lawn tar over 5 000 tilskuere.

Den eneste smkjente (for vre snill) spilleren i Shortwood er spillende manager Alex Sykes. Foruten ha spilt i begge Nailsworth-klubbene s har han ligakamper for Mansfield og landskamper for England. I futsal. Nhar 39-ringen som blant annet var med da Nuneaton slo ut Stoke vrt med p et nytt lite FA-cup eventyr.

Klubben sliter litt i Southern Football League Division One South & West for tiden, men kan klatre noe om de vinner alle hengekampene de har.

N ruller FA.-cupen videre uten lag fra 8. niv. Likevel, fortsatt ligger det mye dramatikk foran oss. Og den en David etter den andre skal prve bekjempe sin Goliat. Eller i beste fall flere. Det er dette som er sjarmen i FA-cupen og mtte fotballgudene passe p at flest mulig av de mindre lagene kommer lengst mulig.

I mai vil ett nytt lag skrive seg inn i historiebkene p Wembley, og hjemme i Nailsworth vil det sitte spillere med sine rdhvite drakterog tenke at de ogs var et viktig kapittel av denne historien.



Hvordan gikk det med Hinckley?

I april i r kjrte jeg en blogg-rekke der Hinckley United var tema. Artiklene beskrev en klubb i full opplsning bde organisasjonsmessig og konomisk. Allerede i 2011/12 sesongen havnet klubben p nedrykksplass i Conference North, men grunnet konomisk rot hos Kettering og Darlington beholdt de plassen. Sist sesong var det imidlertid ingen nde etter en forferdelig sesong. Den tidligere Hinckley-forsvareren Stuart Storer overtok som manager i hst etter at Carl Heggs sa opp jobben.

Det hele gikk vel som det mtte g. En av de strste sponsorene Greene King Brewery trakk seg etter 2012/13 sesongen og etterlot seg et gap som ikke lot seg fylle. Den 7. oktober i hst bestemte High Court of Justice at nok var nok og slo klubben konkurs. Dermed er nok et kapittel i britisk fotballhistorie over.

En annen klubb jeg er glad i, men n dypt bekymret for, er Stockport County. Etter ha rast nedover i ligasystemet ser situasjonen n ut til ha stabilisert seg i Conference North (dvs divisjonen under Conference National). County ligger p en 13. plass, seks poeng unna nedrykksplass. Stockport County er det eneste laget som har ramlet ned fra andre niv og til Conference N/S noengang, og det p bare 11 r. Det gledelige er at tilskuersnittet s langtnesten 2 800, dobbelte s mye somnest beste lag Telford. Det kan indikere at County er i en annen vektklasse en de fleste av motstanderne og at de etter en stabiliseringsperiode igjen kan begynne se oppover i ligasystemet.



Vi? Et tegneserielag?

Nr en legende m g

Ukentlig, om ikke oftere, sparkes det trenere rundt om i de store eurpeiske ligaene. Forskjellene er store, noen klubbstyrer har stor tlmodighet - mens andre knapt vet hva tlmodighet betyr.

Men av og til betyr en avskjedigelse noe mer. Personen er mer enn bare hvilken som helst person som et eller annet styre har rotet inn p kontorene. Vi snakker om en legende, enten i klubb- eller i landslagssammenheng. Ofte begge deler.

Egil "Drillo" Olsen er en slik legende. Riktignok en ganske s ordinr klubbtrener, men for landslaget var det full klaff. Perioden 1990 - 1998 vil alltid st med gullskrift i norsk fotballhistorie. Alerede i den frste EM-kvalifiseringen s gjorde vi oss bemerket med blant annet seier over Italia. Vi kom til slutt bak bde Sovjetunionen og Italia p tabellen, men tonen var satt. Her var det noe p gang. Noe stort.

Dette var den tiden vi virkelig var i tffe grupper. Etterhvert som klatringen oppover rankingen skjedde ble dette adskillig lettere. Nr vi kvalifiserte oss til VM i USA i 1994 var vi i samme gruppe som England, Nederland og Polen! Var det noen som snakket om Island, Slovenia og Sveits? Fotballandslaget fikk hederspriser og var hele Norges fotballag. Resultatene i USA var ogs brukbare, selv om ikke alle var udelt positive til den norske spillerstilen.

Vi kom ikke til EM i 1996, men i 1998 var vi igjen p plass i et VM. Hydepunktet i Frankrike kom med seiren over Brasil og videre avansement til cupspillet. Det var da Arne Scheie begynte kysse folk. Inkludert tapet for Italia i ttendelsfinalen ble det 46 seire, 26 uavgjort og bare 16 tap for Drillo.

Og slik kunne historien ha endt. I stedet ble det gjort en fams tabbe. Drillo ble gjeninnsatt som landslagstrener i 2009. Resultatene fra 1990 til 1998 vil for alltid best, men n med et langt drligere avslutningskapittel. NFF burde forst at de lagde en fallgrube ved ansette Drillo, og jammen gikk de ikke rett i den selvs det jomet. Det er ikke uproblematisk avskjedige en legende, selv om resultatene var svake. Solbakken kom aldri (?), men Hgmo kom. S var Drilloperioden i norsk fotball over.

Den ukrainske trenerlegenden Lobanovskyi opplevde noe lignende. Lobanovskyi var frst og fremst en klubblegende knyttet til Dynamo Kyiv. Men han var ogs sjef for det sovjetrussiske landslaget i tre perioder. I den tredje perioden kom han helt til EM-finale bare for s tape mot Nederland. I 2000, helt mot tampen av sin trenerkarriere fikk han endelig oppgaven av lede Ukraina. En fantastisk re for mannen som var fdt og oppvokst i den ukrainske hovedstaden Kyiv (den gang en by i Sovjetunionen). Det hele endte med at Ukraina ikke kom til Tyskland VM etter tap i Play Off, og styret i det ukrainske fotballforbundet hadde mage nok til sparke et nasjonalsymbol. Lobanovskyi dde ret etter.

En annen legende, Giovanni Trapattoni, har like godt ftt sparken bde av Italia og n Irland. Trapattoni hadde en flott spillerkarriere i Milan fr han etter ha lagt opp fikk en strlende trenerkarriere i blant annet Juventus. I r 2000 ble han landslagssjef for Italia, noe som endte i sre flelser etter at laget havnet p tredjeplass i sin EM-sluttsspillgruppe. Etter at Sverige og Danmark spilte uavgjort gikk begge videre p bekostning av Trapattoni og CO. Bedre gikk det i 2008 da han tok over Irland. Bare en hands av Henry sto mellom Irland og VM i 2010 og i 2012 kvalifiserte de seg for EM i Ukraina/Polen. Men lykken fortsatt ikke og da det endelig ble klart at VM i 2014 var utenfor ble kontrakten kansellert ved "gjensidig enighet" (= du har sparken, men vi later som du er enig). Det flotte er at han n har mer tid til barnebarna og Opus Dei.

Sett p bakgrunn av dette s er det fristende se litt p situasjonen til Allegri I AC Milan. Tribalfootball (finnes de virkelig enda?) er ute og spekulerer i at Berlusconi vil erstatte Allegri med Maldini (innkjp) og Seedorf (styre laget), andre snakker om Inzaghi eller til og med Nesta. Alle superstjerner i Milan-tryen. Jeg vurderer ikke noe av dette, men advarer. At du har vrt en legende fratar deg ikke ansvaret den dagen det gr galt.

Da fr du sparken, gjerne etter gjensidig enighet.


Hvor mange ganger jeg har ftt sparken?