hits

november 2014

Trenger vi Josimar?

Under en strre rengjring kom eg over en kasse med blader. De fleste var 'Fotball' fra 1980-tallet. Med en god dose nostalgi bladde jeg meg gjennom flere av dem. De har holdt seg overraskende godt. Interessante, godt skrevne, artikler. Etterhvert ble bladet noe du fikk med lisensen din (som fotballspiller), men til slutt var eventyret over. Senere har vi hatt mange blader med ulike mlgrupper og format, men alle har fr eller senere kastet inn hndkleet.

Tenk deg tilbake til 1980-tallet. Arne Scheie tar en drosje ut til Fornebu. Nrk har kjpt en billett til London som sannsynligvis er dyrere enn hva du betaler i dag. Godeste Arne lander i London. P vei ut av flyplassen tar han med seg et knippe aviser. Kanskje kjper han til og med tabloidaviser. Etter noen minutter er han den nordmannen som er best oppdatert p engelsk fotball. N kan han sette seg i kommentatorboksen og gi tippekampseerne hjemme ny informasjon.

Verden kunne ikke vre annerledes i dag. Informasjonsflyten er enorm og konkurransen mellom mediene knallhard. Kommentatorene er nesten uten unntak pitbull-lesere. Dgnet rundt lusker de rundt for finne mest mulig detaljer. De vet at rundt om sitter det seere med kunnskap langt over det en kan forvente av en stakkars kommentator. Uansett klubb, uansett oppgjr. Undertegnede ser minst 3 kamper i uka, sannsynligvis mye mer. Jeg vet hvor mange cornere Milan hadde mot Empoli, jeg har sett det selv. Jeg vet at Messi er litt snufsete, jeg s han snt seg. I Norge kan du se det meste, s lenge du vil betale for det. Nederlandsk? Skotsk? Fransk? Klart det, bare betale.

Nr vi ikke ser kamper, vil vi lese om lagene vre. Papiravisene taper terreng, men er fortsatt stappfulle av fotball. Brsene fr du kun i den trykte utgaven, statistikkene er bedre enn p nettet. Bilagene mange. Lokalaviser. Regionalaviser. Nasjonale aviser. Alle er fulle. For de mer urbane kan en fem minutters tur ut vre nok til erverve seg bde engelske og italienske sportsaviser.

S kom den digitale revolusjonen. Med en hr av journalister oppdateres ting fortlpende. De strste har Liveoppdateringer dgnet rundt. VG har til og med egne tv-sendinger. Ikke nok med det, n er alle internasjonale aviser ogs bare et tastetrykk unna. Kanskje noe slankere enn papirutgaven, kanskje en betaltjeneste - men penger har nordmenn. S kommer magasinene, FourFourTwo, World Soccer, Offside og mange, mangle flere. Flere av de engelske klubbene har regelrett profesjonelle magasiner de ogs

Bak dette er det en hr av blogger og hjemmesider. Bde p norsk og alle andre sprk. Jeg slutter aldri overraske meg over mangfoldet av nettsteder. Enhver klubb, enhver spiller, enhver serie er dekt til den minste detalj. Og det beste er at dette blir skrevet av mennesker med et brennende engasjement, fulle av kunnskap og gode til skrive. For noen er dette et steg mot bli journalist av yrke, for andre som meg er det bare en hobby. Til slutt kommer bkene. Zlatan, Kjetil, Egil og Harry. Flere skrevet av det ypperste man finner av forfattere. Men hvem skal da se fotballen p tv, lese avisene, magasinene, bkene og bloggene. Selv i ett av de mest fotballinteresserte landene i verden s har bare dgnet 24 timer. Jeg vil tro at mange av kampene som vises har tilnrmet null i seeroppslutning, magasiner gr dukken, bker blir solgt p salg og bloggene / artiklene blir lest av en selv og av mamma. Kanskje besker man sin egen side hver gang man er p ett nytt nett for ke tallet. P det meste er 300-350 personer innom bloggen min i lpet av en dag, har de virkelig ikke noe bedre gjre. S til sprsmlet i overskriften. Trenger vi Josimar? Som dere forstr s mener jeg ja. Vi trenger ikke hvilken som helst blad, men vi trenger noen som oppfyller flgende kriterier; - Ha journalister som har tid og kunnskap til ta et dypdykk i historien, og som skriver lange artikler som du bruker minutter p lese. - Trre vre kritiske og trkke folk p trne. - Skrive om personer, klubber og ligaer som ikke ndvendigvis er kioskveltere - men med gode vinklinger. Jeg er kanskje gammeldags, men kunne sette seg p flyet eller i sofaen hjemme og lese - det s nrt lykke man kan komme i denne verden. Aviser, bker og IPad er bra, men de blir aldri et blad. Jeg savner Fotball, men er glad at vi har et norsk magasin som sparker fra seg. Vi har bruk for Josimar.

Austin City! Unnskyld, Orlando City!

Hva hadde du gjort om en milliardr kontaktet deg for bli manager i klubben sin? Pakket sakene dine og reist s fort du kunne? Hva om klubben ikke hadde noe navn, og at den heller ikke hadde funnet den rette byen spille i? Tidligere Evertonhelt Adrian Heath opplevde dette.

Landet er selvflgelig USA. Etter ha vurdert flere byer, blant annet etablerte man klubben for tre r i Austin i Texas, havnet laget til slutt i Florida. Austin var ikke noe sted om det skulle bli MLS fotball. Navnet ble klingende Orlando City og laget vil starte i ligaen i mars sammen med blant andre en annen nykommer, New York City. Orlando vil neste r spille p lnt bane, men fra 2016 skal den flynkende nye 20 000 seters stadion til 110 millioner dollar vre klar til bruk. klubbens farger er lilla og med lven i klubbvpenet s er blir nybanen kalt The Den. Billettprisene er ikke ille i forhold til hva vi er vant med, de starter p 18,50 dollar. Du fr selvflgelig dyrere, langt dyrere, om du vil.

City har forelpig knyttet til seg seg ni spillere, en av dem er ikke helt ukjente Kaka. Ja, DEN Kaka. Lnnen vil ligge p smpene 50 millioner kroener i ret. En litt mindre kjent spiller er Heaths snn, Harrison. Midtbanespilleren Harrison var en av spillerne p Norwich FA youth cup vinnende lag i fjor. New York har p sin side hentet Lampard og Villa.

Utfordringene er selvflgelig stor nr man skal bygge en klubb fra bunn av. Alt i fra vaktmester til speidere m p plass. Orlando har da ogs allerede over seksti personer p lnningslistene sine.

Heath understreker at det er gode muligheter for et nytt lag sl seg opp, ikke minst p grunn av lnnstakere og mte spillere blir fordelt p.

Les mer:
Om Orlando City: http://www.orlandocitysc.com
Om den nye stadionen: http://en.m.wikipedia.org/wiki/Orlando_City_Stadium
Om Adrian Heath: http://en.m.wikipedia.org/wiki/Adrian_Heath

Finnes det fortsatt fordommer i engelsk fotball?

Engelsk fotball har gjort mye for rydde opp i rasisme bde p og utenfor banen. For en mned siden uttalte Mourinho at det ikke lenger er rasisme i den britiske fotballen, den beste fr jobben. Det er likevel en vei g fr det er tilnrmet likestilling ogs p ballya.

Tredve prosent av spillerne i de fire toppdivisjonene er skalte BAME, 'black, Asian and minority ethnic. Dette gjenspeiler ikke hvor mange av den samme gruppen som innehar nkkelposisjoner i de samme klubbene. Kun fire prosent av direktrene, trenerne, fysioterapeutene og lignende har BAME bakgrunn.

P manager siden er det enda verre, bare litt under to prosent - Chris Powell i Huddersfield og Keith Curle i Carlisle. Dette selv om det er atten prosent fra BAME som tar trenerkurs. The Observer skrev om saken allerede i 2004, den gangen var det tre managere og en hndfull trenere p de fire verste divisjonene.

Underskelsen er gjort av PFA (Professional Fooballers Association. Football League skal kommenter saken frstkommende torsdag. FA p sin side sier de vil kjre blant annet mentorprogram for bedre situasjonen.

I amerikanske NFL har man innfrt den skalte 'Rooney rule', kort sagt sier den at alle klubber m intervjue minst en fra etniske minoriteter nr man ansetter i nkkelposisjoner. I NFL har dette frt til at man gikk fra ha seks hovedtrenere til sammen de frste tti rene til at klubbene de ti siste rene har ansatt tretten nye.

Uansett s er det noen sterke navn p vei opp, Tom Huddlestone, Liam Rosenior og Danny Webber har alle sterke ambisjoner om havne p trenerbenken. De to frste tar for tiden UEFAs A lisens.

Debatten gr i England om behovet for en egen Rooney-regel. Kritikerne sier at behovet ikke er til stede, mens de som er for peker p at det har skjedd lite de siste tyve rene. Sistnevnte gruppe sier at det er nok av gode kandidater - men de fr aldri sjansen til vise seg fram.

Rosenior roser de fargede spillerne som banet vei for ham selv for noen r tilbake, og hper at han kan bli den som baner vei for andre i trenergjerningen.

Kilde: The Observer, 2. November.

Det er noe med dem....fotballbiografiene

Det finnes noen bra, veldig mange middels. Ja, vi snakker om fotballbiografiene. Etter ha plyd meg gjennom tre norske versjoner av sorten er det n p tide vende yene mot England igjen.

De tre norske kom alle hsten 2012, du skal ikke beskylde meg for ligge frst i lype nr det kommer til springe til bokhandelen. Den jeg likte beste var Kjetil Rekdals. Du kan si mye om Rekdal, men han er i alle fall direkte og tr snakke fra levra. Det samme gjr i hyeste grad Roy Keane. N er mye allerede beskrevet i media, men jeg gleder meg til lese hvem han gr ls p. I engelske aviser i gr var det Paul Scholes som ble beskyldt for ikke bry seg om media som spiller, mens han gjr det n nr han fr betalt for det.

De to andre norske var Stle Solbakken og Steffen Iversen sine biografier. Gode lese, med opptil flere gode historier. Kanskje det mest oppsiktsvekkende var hvordan Iversen levde som toppidrettsutver. Eget 'sppelrom' og et kjleskap som ikke kunne pnes pga luktproblematikk hres ut som en drlig ide for en luksusleilighet i London. Det kom ogs frem en del 'lignings opplysninger' av interesse.

Nr vi snakker om gode historier, s ser jeg virkelig fram til lese om Harry Redknapp - selv om jeg p en bokhandel i York i dag s at han faktisk har kommet med enda en bok. Sliter den godeste Harry med konomien? Uansett s regner jeg med le og forundre meg gjennom boken.

Og min favoritt biografi!? Utvilsomt John Charles sin. Historien er s sterk at forfatteren ikke trengte g ls p noen for gjre den leseferdig.

Hvem ble stende igjen i hyllen? Messi.

Living wage for alle?

I George Orwels Animal Farm heter det fritt oversatt at alle er like, men noen er likere enn andre. Og snn er det vel i livet ellers.

Alle har sikkert hrt en direktr eller manager snakke om hvor viktig alle i klubben er. Jeg tviler ikke at opptil flere kan mene det de sier - men det slr ikke ut p lnnen til 'fotfolket'.

Frank Field, MP For det britiske Labour-partiet, sendte like godt brev til alle Premier League klubbene og spurte om de betalte alle sine ansatte 'Living wage'. Living wage er den lnnen eksperter sier man m ha for kunne srge for det meste grunnleggende i livet. For tiden er det satt til 7,65 pund i timen for England, bortsett fra i London hvor den er satt til 8,80 pund per time. Nr dette blir skrevet er kursen for britiske pund 10,88 kroner.

Living wage m ikke forveksles med Minimum wage, den nasjonale minimumslnnen en arbeidsgiver M betale i Storbritannia. Den er p 6,50 pund per time.

I fjor brukte Premier League klubbene 1,78 milliarder pund til sammen i lnninger. Langt fra alt av dette gikk til rengjringspersonell og vaktmestere for si det snn. For eksempel s tjener en spiller som Rooney mer enn bde minimumslnnen og Living wage. Han har 1,785.71 pund per time. Ok det.

For Field fikk bare svar fra seks klubber. Liverpool, Everton, Arsenal, Sunderland, West Brom og Leicester. Selv om flere klubber understrekte at de var opptatt av sine ansattes velferd, s var det heller vage svar p sprsmlet. Det klareste var fra Leicester som sa de 'arbeidet for at alle ansatte skal f Living Wage i klubben.

Field tok kontakt med Premier League direktr Richard Scudamore for f hjelp. Premier League henviste til at det er myndighetene som setter rammene for lnn og arbeidsvilkr i Storbritannia. Noe som for vrig er helt sant - og forskjeller finner vi innenfor all business. Og fotball er vel business, det er bunnlinjen som teller til slutt?

Men den frste klubben har allerede lovd oppfylle Living Wage for sine ansatte. Den er av alle ting skotsk, nemlig Hearts.

Fotballen balanserer p en knivsegg. Hvor mye er folk villige til betale for et tv abonnement. 150 per mned? 600? Hvor mye vil man betale for den nye drakta, for billetten? De fleste supporterne er ikke opptatt av hvor mye vaktmesteren tjener, men nr alt legges sammen og svaret blir grdighet - hva er da svaret fra de som betaler for gildet? Og i ett land som plages med hy arbeidsledighet blant ungdom og med relativt store sosiale problemer er det skapt en gruppe som ikke har rd til komme p kamp. Men det er kanskje ikke s farlig s lenge som stadioene likevel er fullpakket.

Flere av de britiske storklubbene har ftt 'avleggere' i lavere divisjoner og noen er overtatt av supporterne etter at mer eller mindre lyssky eiere har overlevert en branntomt. Det blir spennende se om Premier League treet vokser inn i himmelen, eller om det vil komme en nedtur. Ting har en egen evne g i sykluser. Kilde: Daily Mirror, 1. november.